Rælingen betyr avkrok, et navn som kanskje ikke vekker de aller sprekeste assosiasjonene. Likevel mener Hans Christian og David Hektner at ordet også kan beskrive en plass med mange sjeldne kvaliteter. “Det er lite gjennomtrekk i en avkrok,” sier de, “du kan leve livet i et tempo du setter selv. Vi ligger ikke langt unna verken Lillestrøm eller Oslo, men det er noe med beliggenheten, nærheten både til Øyeren med Nord-Europas største våtmarksområde og til marka. Det er lett å finne roen her ute.” Og de bør vite hva de snakker om; familien har bodd i det samme huset i 150 år.
Det gode liv
HANS CHRISTIAN OG DAVID HEKTNER
Det gode liv
“Det gode liv. Det er drømmen vi ønsker å sette ut i live med Hektneråsen.” Hans Christian Hektner ser tankefullt ut av vinduene. “Vi tror mennesket er skapt for å ha det bra,” fortsetter han, “og bo på et sted hvor alle deler av mennesket trives og hvor familierelasjoner – det mest verdifulle vi har – kan dyrkes i fire generasjoner. Alt for mange mangler, og savner, kontakt med foreldre og besteforeldre. Vi har et dypt ønske om at Hekneråsen skal bli et sted hvor alle, fra de yngste til de eldste, kan bo sammen og trives. Hvor naboer kan bli godt kjent og gode venner, og den gamle grendekulturen, med all den omsorgen den har i seg, kan dyrkes.”
Dette er sjelden kost fra en eiendomsutvikler, hvor krav og mål om profitt og avkastning ofte er skrevet i selskapets DNA.
Hans Christian fortsetter: “Rundt 1990 ble nabogården lagt ut for salg, og en dame i den lokale Filadelfiamenigheten kontaktet foreldrene mine og mente de måtte kjøpe gården til Menigheten. Selv om de på ingen måte hadde økonomi til dette, tok de forespørselen på alvor og gikk til banken. Banken sa ja. Slik fikk de en ekstra gård til på hånden, og ble investorer uten at verken de eller jeg var klar over det. Da jeg selv skulle overta gården etter far i 1999, oppdaget jeg nemlig til min store overraskelse at det som i dag heter Hekneråsen – som fulgte med gården foreldrene mine kjøpte – var satt av som fremtidig boligområde fra 2015 i kommuneplanen. Far mente vi burde sette i gang utvikling av området, men jeg sa nei. Jeg hadde verken tid eller ønske om å bli eiendomsutvikler. Men årene gikk, ting forandret seg og for cirka 10 år siden ble området omregulert til boliger. Siden har det vært full gass fremover.”
Sønnen David har hittil overlatt praten til far, men når fremtiden kommer på bordet hopper han inn. Han er, i likhet med tre jevnaldrende i Rælingen, selv i ferd med å overta gårdsdriften. Han har ett og annet å komme med om planer og fremtid. “Rælingen er et suverent sted å vokse opp,” forteller han, “Jeg har prøvd det selv. Kommunen satser mye på barn og ungdom, både når det gjelder skole og fritidstilbud.
Vi tror mennesket er skapt for å ha det bra. — Hans Christian og David Hektner
Jeg opplever at kommunen er genuint opptatt av å skape gode, trygge forhold for barn. Tettheten av barnefamilier er høy sammenlignet med andre deler av landet, og kommunen er flinke til å dyrke en kultur som inneholder mye av både raushet og omsorg.” Det piper i en telefon, David venter besøk av veterinær. Han har 26 kyr i fjøset, det er alltid en som trenger omsorg. Det er på tide å sette strek.
“Politikerne i kommunestyret vårt er jordnære folk, og i denne sammenheng er dette utelukkende positivt,” avslutter Hans Christian. “Kapitalismen har enda ikke nådd inn. De stiller strenge krav til hvordan Hekneråsen skal bli, med større, finere og bedre uteområder enn det som er vanlig, og bedre plass mellom husene. Dette passer oss som hånd i hanske. At folk som bor der får det bra, betyr mer enn noe annet.”
