Liz Hjelle Jenssen har jobbet i Hektneråsen Fus barnehage i ni år men har ikke god tid av den grunn. Barnehagen har større uteområder enn det som er vanlig, og barna piler stadig vekk i alle retninger. Hun klarer likevel å sette av noen minutter for å gi et førstehåndsinntrykk av hvordan livet arter seg for barn i Rælingen.
Full fart i FUS
LIZ HJELLE JENSSEN
Full fart i FUS
Liz kom til Rælingen i 2002, hun og mannen har to gutter på 10 og 15 og hun har fulgt barnas aktiviteter fra dag én. Dette, kombinert med jobben i barnehage, gir henne en sjeldent god oversikt over alt som rører på seg av ungdomstilbud i kommunen. “Tilbudene til barn og ungdom i Rælingen er veldig, veldig gode,” sier hun. “Det er sjeldent mange barnefamilier i området, og både kommunen og organisasjoner har virkelig satset stort. Jeg tror nesten ikke det er mulig å ikke finne noe; speideren, Røde Kors, fotball, innebandy, klatring, kulturuker, flaggermus-vandring, buldring, skating, sang, dans, lese på biblioteket, teater og sikkert flere ting jeg ikke kommer på i farten. En skikkelig fin konsekvens av så mange barneaktiviteter er at foreldrene også blir aktive, de knytter relasjoner på kryss og tvers på samme måte som barna dere gjør det, slik at det gode barnemiljøet også fører til et godt voksenmiljø. Det er mange innflyttere hit, men de blir inkludert på no-time. Foreldrene lager sine egne aktiviteter, husmorbootcamp har blitt et begrep, det samme har pappa-camp. Det er en sjelden kvalitet å få være en del av et slikt miljø, jeg er stolt over å bo i Rælingen.”
På utsiden av bygget hører vi klare tegn på at barn trives. Liz smiler.
“Vi har mye fokus på lek og læring her hos oss, det er liten grunn til å sette barna på skolebenken for tidlig. Skal vi fortelle dem om vulkaner, leser vi ikke fra en bok. Vi lager heller en mini-vulkan med bakepulver i sandkassen. Vi har bygget bålhytte og gapahuk, planken fikk vi fra containerne til byggeprosjekter i området. Slike fellesprosjekter skaper fint samhold.”
Det gode barnemiljøet fører tilet godt voksenmiljø” — Liz Hjelle Jenssen
På spørsmål om hvem hun tror vi flytte til det nye boligprosjektet på den andre siden av veien, har Liz svarene rede.
“Jeg tror det kommer mennesker som er glade i naturen, men ikke like glad i hagearbeid. Folk som liker å få snøen ferdigmåkt, men liker å gå på ski. Det er en utfarts-parkering rett oppe i gata her. Det kan komme alt fra nyetablerte til besteforeldre, det er det som er spennende med leilighetsprosjekter. Alle er velkomne, det skal en hel landsby til for å oppdra et barn, og vi har god plass til flere i landsbyen vår.”
På utsiden har barna begynt å rope navnet hennes, et tydelig signal på at praten er over. Vi klarer å smyge inn et siste spørsmål: Hva med mennesker som flytter hit som verken har barn eller barnebarn og heller ikke er særlig opptatt av skog og mark? “De kan bare ta bussen til Lillestrøm når de vil finne på noe,” svarer Liz kontant. “Den går ofte og tar bare 10 minutter. Der er det alt mellom himmel og jord. Ønsker du mer enn det, er du i Oslo på 10 minutter. Eller London på noen timer, for den saks skyld.”
